Hvordan bruke mentale modeller og rammeverk med AI
En kraftig måte å få bedre svar fra AI på er å nevne en person, et rammeverk eller en mental modell i prompten. Guiden viser hvilken du velger for flere ideer, dypere svar eller et strategisk blikk.
Hvordan bruke mentale modeller og rammeverk med AI
En kraftig måte å få bedre svar fra AI på er å nevne en person, et rammeverk eller en mental modell i prompten. Guiden viser hvilken du velger for flere ideer, dypere svar eller et strategisk blikk.
Samme spørsmål med tre perspektiver gir tre ulike svar.
TL;DR
Når du nevner en person, et rammeverk eller en mental modell i prompten, svarer AI med spørsmålene, ordene og strukturen som hører til.
Velg perspektiv etter hva du trenger. How might we og SCAMPER gir flere ideer, first principles og 5 x hvorfor går dypere, og SWOT og pre-mortem gir et strategisk blikk.
Start med å be AI foreslå et perspektiv for utfordringen din, og la den bruke perspektivet den anbefaler.
De fleste prompter er et enkelt spørsmål. Du får et svar, men det er snittet av
all kunnskapen modellen er trent på, og det høres ut som svaret alle andre får.
Nevn en person, et rammeverk eller en mental modell i prompten, så får du flere
ideer, mer dybde eller et bredere blikk i svaret. Promptene fungerer i ChatGPT,
Claude, Gemini og Copilot.
Eksemplene kommer fra et oppdiktet selskap vi kaller Selskap A, som har 400
ansatte i Norge og vurderer å etablere seg i Sverige neste år.
Hvordan et perspektiv styrer svaret
AI har lest om nesten alt, fra oppskrifter til skatteregler, men det meste har
ingenting med spørsmålet ditt å gjøre.
Når du nevner en rolle, for eksempel en finansdirektør, henter modellen frem det
som hører til den rollen. Det samme skjer når du nevner ideene til en person.
Charlie Munger, Warren Buffetts forretningspartner i flere tiår, var kjent for å
spørre hvem som tjener på hvert valg.
Nevner du en rolle eller en persons ideer, henter AI frem spørsmålene og vanene som hører til.
Et rammeverk som SWOT gir svaret en struktur. En mental modell er en
tommelfingerregel for hvordan du tenker, og den styrer også svaret.
Et perspektiv gjør ikke at modellen vet mer, men det endrer retningen, ordene og
formen på svaret.
Personer som perspektiv
Lån blikket til en person som ville sett spørsmålet annerledes, for eksempel en
finansdirektør, en skeptisk kunde eller en kjent tenker. Hver av dem stiller
andre spørsmål om den samme beslutningen.
Tre personer ser på den samme beslutningen, hver med spørsmålet de ville stilt først.
Be om ideene en person er kjent for, ikke om hva personen ville sagt. Svaret er
modellens tolkning av disse ideene, så bruk det som et perspektiv og ikke som et
sitat.
Du
Se på [beslutning] med øynene til en finansdirektør og en skeptisk kunde, og ut fra ideene Charlie Munger er kjent for. Gi meg de to spørsmålene hver av dem ville stilt først, og hva som skal til for at de sier ja.
Velg perspektiv etter målet ditt
Start med hva du vil ha ut av svaret. Figuren viser fire mål med fem perspektiver
hver, og i guiden ser vi nærmere på de to første for ideer, dybde og
strategi.
Start med hva du trenger, så velger du perspektivet.
Du trenger ikke kunne rammeverkene på forhånd, for du kan be AI foreslå noen og
bruke det den mener passer best.
Du
Her er utfordringen min, [utfordring]. Foreslå fem rammeverk, mentale modeller eller personer som kan gi meg et nytt blikk på den. Si i en setning hva hver av dem ville vist meg, og bruk så den du anbefaler.
Er du allerede midt i en samtale, kan du også spørre
Du
Foreslå 5 rammeverk og kjente personer jeg kunne hatt nytte av basert på det vi snakker om.
How might we, for flere ideer
«How might we», på norsk «hvordan kan vi», gjør et problem om til åpne
spørsmål som gir rom for mange svar.
Min Basadur tok det i
bruk hos Procter & Gamble på 1970-tallet, og designselskapet IDEO gjorde det
senere til en del av design thinking.
Hvert spørsmål gir andre ideer, så du blir ikke stående med den første.
Ett ja-eller-nei-spørsmål blir fem åpne «Hvordan kan vi»-spørsmål.
Du
Ta rollen som workshopleder. Utfordringen vår er [utfordring]. Gjør den om til fem «Hvordan kan vi»-spørsmål, fra små og praktiske til dristige. Velg det som åpner for flest nye ideer, og gi tre ideer til det.
Spørsmålet Selskap A valgte, førte til en plan om å følge tre norske kunder
som allerede har kontor i Sverige.
SCAMPER, for nye versjoner av en idé
SCAMPER gir sju måter å endre en idé du allerede har. Bokstavene står for
engelske ord som betyr bytte ut, kombinere, tilpasse, endre, bruke til noe
annet, fjerne og snu. Bob Eberle ga det ut i 1971 som en del av metoden
for kreativ problemløsning til Alex Osborn, reklamemannen som fant opp ordet brainstorming.
SCAMPER på Sverige-planen, en endring per bokstav.
Du
Bruk SCAMPER på [idé]. Gi en konkret endring for hver av de sju bokstavene, og marker de to som er billigst å teste.
First principles, for dypere svar
First principles betyr å bryte et problem ned til det du vet er sant, og så
bygge svaret opp igjen derfra i stedet for å kopiere hvordan andre gjør det.
Selskap A gikk først ut fra at Sverige krever et lokalt kontor og et lokalt
salgsteam. Da selskapet brøt antakelsen ned til det som er sant, sto det igjen med fire
fakta om hvordan svenske kunder kjøper.
Bryt det ned til det som er sant, og bygg det opp igjen.
Du
Bruk first principles-tenkning på [utfordring]. List opp det vi tar for gitt, bryt problemet ned til det vi vet er sant, og bygg tre nye løsninger på disse faktaene.
5 x hvorfor, for den egentlige grunnen
Metoden kommer fra Toyotas produksjonssystem og ble kjent gjennom Taiichi Ohno.
Du spør hvorfor igjen og igjen til
du finner den egentlige grunnen. For Selskap A viste det seg at Sverige-planen
egentlig handlet om å få nye kunder, enten i Norge eller i Sverige.
Spør hvorfor til du finner den egentlige grunnen. Her ble det et annet spørsmål.
Du
Spør meg hvorfor vi vil [plan], og spør så hvorfor igjen, opptil fem ganger. Stopp når du kommer til den egentlige grunnen, og si fra om den peker mot et annet spørsmål enn det jeg startet med.
SWOT, med boksene koblet sammen
En SWOT sorterer en plan i styrker, svakheter, muligheter og trusler, men
alene gir den fire lister det er vanskelig å gjøre noe med. Du får mer ut av den
når du kobler boksene sammen og finner en mulighet hver styrke kan
utnytte.
Ledelsesprofessoren Heinz Weihrich kalte dette en
TOWS-matrise i 1982.
Koble en styrke til en mulighet, så ender SWOT-en i et konkret grep.
Du
Gjør en SWOT-analyse av [plan] for [selskap], fire punkter per boks. Koble deretter boksene sammen. Finn muligheten hver styrke kan utnytte, og svakheten som gjør hver trussel verre. Avslutt med de tre grepene du ville tatt først.
Pre-mortem, før du bestemmer deg
Pre-mortem er en
metode fra psykologen Gary Klein. Før du bestemmer deg, ser du for deg at
planen allerede har gått galt, og spør hvorfor.
Du
Ta rollen som skeptisk kunde. Se for deg at [plan] har gått galt etter seks måneder, og gi oss de fem mest sannsynlige grunnene. Si så hvilken av dem vi kan gjøre noe med nå.
Selskap A fant en grunn som var lett å gjøre noe med, for ingen hadde spurt de
tre norske kundene med kontor i Sverige om de ville kjøpe der.
Tre perspektiver i en prompt
Du kan nevne en person, et rammeverk og en mental modell i samme prompt. Prøv
med en finansdirektør og en SWOT, og snu så planen på hodet og spør hva som
ville fått den til å gå galt. Hvert perspektiv legger til sine egne spørsmål.
Sverige neste år
+ New chat
Chats
Projects
Artifacts
Recents
Sverige neste år
Ta rollen som finansdirektør. Gjør en SWOT av planen om å etablere oss i Sverige neste år, og snu den på hodet. Hva ville fått den til å gå galt innen ett år?
Referansene våre passer for svenske selskaper som ligner på kundene våre.Det går galt hvis svenske kunder ser på oss som et norsk selskap som ikke snakker språket deres.Ansett bare en person det første året, og stopp hvis færre enn fem kunder skriver under.
Reply to Claude
+Tools ▾↑
En rolle, et rammeverk og en mental modell i samme prompt.
Neste gang du får et svar som høres ut som det alle andre får, kan du nevne et
perspektiv og spørre igjen. Når en av disse promptene fungerer for deg, kan du lagre den som en
skill så du slipper å skrive den på nytt.